Vip room oslo

big porn nakne damer bilder

Det er uhøflig å skrike, men la gå. Selve artikkelen sier jo at ingen har klaget på det. Dette er typisk antirasistisk oppgulp. Dem kan gå og leke på E Dem bruker "bedre føre-var prinsippet". Som om det bildet skulle plage noen. Når man lever i Norge, så må man bare forvente slikt.

Ellers så er det bare å flytte. Ting kan tyde på at det er noen som har tatt opp saken "på vegne" av muslimene. Skjønner egentlig ikke helt hva den saken gjør i avisen, men det må jo være noen som har klaget sin nød til avisa. Det er Gerd Von der Lippe hvem nå enn det er som mener at dette er respektløst overfor muslimer. Avisens journalist sammenligner dette med karrikatur og kannibaltegninger fra Trondheim.

Ingen innvandrere har klaget, det har jeg heller ikke skrevet. Det tjener ikke integreringen når en avis forsøker å lage sak av noe slikt tull. Folk blir dritleie av alt maset om krenker meg her og krenker meg der. La meg forklare deg dette på en enkel måte: Helt utrolig hvor dustete dette landet er i ferd med å bli! Man kan ikke gjøre noe på impuls eller i humors øyemed uten å tenke over hvem det kan fornærme.

Flerkulturen lager restriksjoner, den bygger ikke broer! Og det er kun den ene siden som sitter med fasiten på hva som er "riktig". Så fort andre hever stemmen er man en rasist. Hvor ble det av toleransen? Saker som dette begynner det rett og slett å bli for mange av, hvor lenge skal nordmenn finne seg i det? Er ikke lærebøkene bra nok her, så kan de dra hjem igjenn. Ingen som tvinger dem. Feministene har misforstått islam fullstendig og forsøker å gi den samme beskyttelse som kvinnekjønnet i det politiske landskapet.

Si høyt til slike kvinner at du gleder deg til å konvertere til islam, siden du som mann da slipper å gjøre husarbeid, oppdra barn eller skifte bleier. Da er det bare å glede seg! Ord og fraser som blir søkt på legges i kategorier. Denne listen viser kategorier med flest søk i løpet av uken som gikk. Hver fredag analyserer hun søkene gjort fra Startsidens førsteside og presenterer klatrere og dalere, samt populære søkeord og kategorier.

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her. Fotball og lettkledde damer. Hilde Marie Vik Del Tweet Epost Kommenter. Lettkledd værdame tatt av skjermen og festglade ungdommer i syden. Yrkessjåfører misfornøyd med DAB: Norsk syriafarer vil hjem til Norge. Det startet med en forbikjøring — så tente åringen på alle plugger. Flere nye varmerekorder — men nå er regnet på vei.

Stoppet alle bilene på E6 — se hva de fant. Boligkonge danket ut Suzann Pettersen i budrunde. Tilgir Norges taushet overfor Kinas brudd på menneskerettigheter.

Her er de nye deltagerne i «Farmen kjendis».

big porn nakne damer bilder

Big porn nakne damer bilder -

Reklame som eksponerer mannen for et uoppnåelig ideal mangler fremdeles den intensiteten og hyppigheten vi finner sex tube norske sex jenter reklame rettet mot kvinner. Det var en nokså lang artikkel, har du anledning til å kunne gi oss en punktvis oppsummering av hva du mener de viktigste punktene er, samt hva du selv mener? Tilgir Norges taushet overfor Kinas brudd på menneskerettigheter. Beste nettdatingsider zoom I en test foretatt av nettdating- om hvilken portal som er best på sexdating, er det en portal som topper listen overlegent - merk deg navnet C-date. Det er asian porno glattbarbert fitte snakk om et direkte produktbehov. Det er nok det som ligger bak dette reklamebildet også.

Big porn nakne damer bilder -

Med en eneste tanke i hodet. Dette er et system reklamen bygger opp. Bare for å illustrere, kan man jo spørre seg hvorfor jenter som har mye sex kalles billige, horer. Anunțul pe care îl căutați nu mai există. Sjekk vårt studietilbud og søk nå. Tor Strandredaktør.

: Big porn nakne damer bilder

Big porn nakne damer bilder 949
SEX DATE BERGEN EROTISK FORTELLING Fernando Torres har scoret tre mål på Spanias to kamper, og har bidratt sterkt til at laget hans allerede er videre etter gruppespillet. I underbevisstheten skjønner hun at det er fint å ha sånne klær som 14 åringene i de rosa magasinene. Nettbrukere var i uken som gikk voldsomt interessert i disse festene, og flere av de mest populære søkeordene på listen over klatrere er relatert til disse festene. Den tanken er så sterk at det er blitt en sykdom. Aage hadde ofte med seg sin kjære følgesvenn, hunden Torvald, på sine fotooppdrag. Dette på tross av at natural tits thai porn pics som er brukt neppe er like gammel som den antatte målgruppa. Du må være logget inn for å bruke denne funksjonen.
Big porn nakne damer bilder Fint undertøy gratis sexfilm
Fitte mot fitte porno milf 949
NORWEGIAN PORN MOVIE JENTER SOM SØKER SEX 197

Mange var tydeligvis engstelige for at bankene skulle streike, og det ble søkt masse etter på nett. Mange var tydeligvis nysgjerrige på skatteoppgjøret som de fleste fikk tilgang til i uken som gikk, og ifølge Dagbladet er det 2,2 milllioner av oss som får tilbake penger på skatten.

Da er det bare å glede seg! Ord og fraser som blir søkt på legges i kategorier. Denne listen viser kategorier med flest søk i løpet av uken som gikk.

Hver fredag analyserer hun søkene gjort fra Startsidens førsteside og presenterer klatrere og dalere, samt populære søkeord og kategorier. ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter.

Regler for kommentering finner du her. Fotball og lettkledde damer. Hilde Marie Vik Del Tweet Epost Kommenter. Poengene er mange og ganske valide, retorikken har ikke mange hull. Så spørsmålet blir egentlig: Hvem kan si at heksejakten mot pedofile gir resultater? Mer sensur i navnet av en løgn, frykt for noe som man tenker litt over egentlig ikke er et problem. Så hvem støtter egentlig denne tullesensuren? Uten at dette nødvendigvis er hensikten til de som innfører sensuren, da de rett og slett vet alt for lite om gangen og trafikken i barneporno-produksjon og distribusjon.

Når det gjelder mitt syn på saken, er ikke den endret stort. Er imot alt som skader barn, men jeg synes heller lite om metoden som blir brukt for å fange og straffe såkalt pedofile. Nå skal jeg holde mathullet mest mulig lukket, for jeg vet ikke hvordan det er å ha en annen sexuell legning er ikke det riktig ord? Men jeg vil anta at pedofil er noe man er ikke noe man blir. Istedet for å drive uthenging og heksejakt, bør saken være mer åpen slik at det blir mulig og enklere å søke hjelp på egenhånd.

Som det også blir nevnt svakt i artikkelen er det også forskjell på pedofile og sadistiske barnemisshandlere. Mange ser dette som et tynt skille, men kort fortalt vil ikke en vanlig pedofil "skade" et barn, mens barnemisshandlere får nytelse av å se andre svakere personer bli skadet. Selv mener jeg at dette skillet er litt tykkere enn hva folk vil ha det til. Barnemisshandlere har en slags psykose, mens pedofile har en sexuell legning.

Som artikkelen også nevner litt om kjenner han MrX nå flere godt voksne damer som har vært i og rundt pedofile i hele sin oppvekst, uten at det om man skal tro artikkelen har skåret dem for livet. Husker faktisk jeg for en stund siden så en dokumentar på TV om en jente som hadde blitt hva samfunnet kaller reddet fra missbruket til faren.

Hun fortalte rett fra hjertet at resten av hennes barndom inne i klørene på staten som kasteball var like om ikke enda værre enn det at hun måtte ha oral-sex med faren en eller to ganger i uken.

Nå sier jeg ikke at det er fritt frem og at samfunnet ikke skal gjøre noe. Det jeg sier er at verdenssamfunnet bør gjøre et unntak og for en gangs skyld gjøre noe riktig. Noe som også er aldeles feil er det at penis og vagina i denne verdensdelen er synonymt med å lese sataniske verser inne på vatikanet. Denne typen reklame finner vi også i trykte medier, ofte i form av bilder kombinert med tekst. I denne typen blader tipses det ofte om trender og ny sminke. Da vises bilder av sminken og klærne, og det står tydelig hvilket merke det er, og hvor man får kjøpt det.

På denne måten blandes reklame og redaksjonelt stoff. Dersom annonsen ikke merkes som annonse vil leseren fort kunne eksponeres for reklame uten å være klar over det. Om jeg skal rangere reklamen etter hvor effektiv og eller skadelig den er vil jeg plassere den skjulte reklamen på en god nummer to. Vi kan irritere oss grønne over de usannsynlig pene, åpenbart retusjerte idealkvinnene som reklamerer for sminke, og på denne måten bevisst unngå å bli påvirket. Det vi derimot ikke kan er å være bevisst på påvirkningen fra en skjult reklame.

Redaksjonelt stoff et hvilket som helst blad eller en hvilken som helst avis har åpenbart større troverdighet enn en reklame. Vi kjøper jo tross alt blader og aviser. Dersom det står at den ene leppestiften er bedre enn den andre, og det er redaksjonelt stoff, tror vi mye mer på det enn om vi sammenligner effekten av reklamen for den ene leppestiften med reklamen for den andre.

Den trykte reklamen vi eksponeres for, der vi ikke er klar over at det er reklame, har altså større effekt enn vanlige reklameannonser. Som jeg nevnte ovenfor setter jeg “usynlig” reklame på en god andreplass når det gjelder effekt og påvirkning.

Hva er det da som er så mye verre, eller mer effektivt, om jeg skal være konsekvent i ordvalget? Coca Cola bruker det. Et uoverskuelig stort antall andre merkevarer bruker det i større eller mindre grad. Hva er det jeg snakker om? Jeg snakker om å selge en livsstil. Før jeg går videre med dette kan det være nyttig å se på hvordan reklame er ment å fungere. Det finnes mange “argumentasjonsteknikker” å for å skape et behov.

Som stikkord for å forstå reklamens hensikt kan man trekke frem AIDA. I dette ligger Attention oppmerksomhet , Interest interesse , Desire behov , og Action handling.

Altså skal man først vekke oppmerksomheten til publikum. Deretter skal man skape interesse rundt produktet, og på denne måten skape behov for det som reklameres for. Etter at behovet er skapt er målet at reklamen skal føre til handling, altså kjøp.

For at reklamen skal resultere i kjøp må den kontinuerlig fornye seg. Den har blitt mer aggressiv, både i innhold, utforming og hyppighet. Fordi vi utsettes for reklame så ofte og så mye klarer vi, som tidligere nevnt, å overse synlig reklame. Vi lar rett og slett være å bli påvirket, fordi vi er så bevisst på at det faktisk er noen som ønsker å selge oss noe. Vi har lært oss å se på reklamen med et kynisk blikk. Derfor våger jeg å påstå at klassiske typer argumentasjon, som for eksempel en ekspert som sier at akkurat denne typen tannkrem er bra, eller at man poengterer effekten av det aktuelle produktet, ikke har så stor effekt.

Publikum har lært seg å se gjennom slik argumentasjon. Å aktivt selge et produkt er ikke lenger like effektivt som det var. Det er her Coca Cola og Nike med flere skiller seg ut. Dersom man studerer en reklame for et av disse produktene vil man se at selve produktet kommer i bakgrunnen.

Det som fremheves er navnet Coca Cola eller Nike. På fagspråket kalles dette branding; merkevarebygging. Man knytter de riktige konnotasjonene til det aktuelle navnet. Her er det på sin plass å vise til AIDA igjen. Det som er aktuelt å se på er hva de enkelte reklamene selger, og hvordan de gjør det.

Jeg skal bruke en Coca Cola Light reklame som illustrasjon se bildevedlegg bakerst - bildet mangler, les ingress. Selve produktet, altså Cola Light flasken, er i forgrunnen, men ute av fokus. Coca Cola logoen er plassert på et eget bilde godt synlig til venstre, men det som er fremtredende her er teksten “light moments” og bildet. Det illustrer det teksten forteller om, altså lette, ubekymra øyeblikk i livet, delt med en god venn. For så vidt et fint budskap. Det er nettopp dette som er taktikken til Coca Cola.

De selger et attraktivt budskap. Det som spesielt går igjen i Coca Cola reklamene er det urbane, pene, unge mennesker, fellesskap, aktivitet og glede. I reklamene sine er det dette de selger, og ikke selve produktet. Hele poenget med denne typen markedsføring, hvor man skaper en konnotasjon til en bestemt livsstil, og knytter dette opp mot et merkenavn, er naturlig nok å skape et behov, men ikke et bevisst behov for selve produktet.

Ved å skape et behov for livsstilen vil denne typen markedsføring føre til salg. Dette er en type reklame som er veldig vanskelig å verne seg mot og bli bevisst på. Man kan se den og tro at man ikke blir påvirket, men problemet er at det er vanskeligere å reservere seg mot en livsstil enn et produkt. Når man ubevisst ønsker denne livsstilen, eller i større eller mindre grad kan identifisere seg med den, og i tillegg ubevisst forbinder dette med et merkenavn, er det svært vanskelig å ikke kjøpe Coca Cola som et resultat av markedsføringen.

Her vil jeg vise til historien om Pernille på side Som 16 åring er Pernille svært påvirkelig. Forskjellige typer markedsføring tradisjonell reklamen, jenteblader med “usynlig” reklame, påvirkning fra venner og kjente spiller på Pernilles usikkerhet og skaper på denne måten behov.

Det er ikke snakk om et direkte produktbehov. For eksempel er det ikke viktig for Pernille om hun begynner å trene på Friskhuset eller Sats sammen med kusina, bare hun gjør det. Det som egentlig skaper behovet er trangen etter en viss type livsstil. Pernille ønsker å være noe hun som 16 åring ikke er og ikke kan være, men så lenge behovet er der vil hun fortsette å søke etter middelet produktet som kan lede henne til målet.

Å skrive en oppgave om reklame er en kompleks affære av flere grunner. Blant annet må man ta hensyn til problemstillinger som “produseres reklamen som en refleksjon av verdiene våre, eller er verdiene våre farget av reklamen”. Fordi vi finner reklame over alt og fordi den når ut til så mange, antar jeg at det er en gjensidig påvirkning. At reklamen reflekterer verdiene våre er naturlig, ellers ville den ikke truffet oss i det hele tatt. Like naturlig er det at reklamen skaper verdier for oss.

Dette er en måte å selge på. Jeg har tidligere nevnt måten Coca Cola markedsfører seg på, den såkalte merkevarebyggingen der man selger en merkevare som forbindes direkte med for eksempel en livsstil.

Fordi reklamen på denne måten får lov å definere verdiene våre i forbindelse med Coca Cola; urbane unge mennesker, fellesskap, glede osv kan også denne typen reklame være skadelig. I denne delen vil jeg se kritisk på reklamen ut fra et feministisk perspektiv. Når jeg sier feministisk perspektiv mener jeg at jeg vil se på de trekkene i reklamebilder som dreier seg om kjønn og kjønnsbaserte forskjeller og urettferdigheter.

Kjønnsrollemønsteret står sterkt i det norske samfunnet, og forskjellene er der. Når det gjelder kvinner, er man først og fremst kvinne, dernest forfatter, fotballspiller, toppleder og så videre. Mens menn først og fremst får være den de er, er kvinner kjønn før vi får være noe annet. Celina Middelfart er først og fremst kvinnen Celina i all sin sexy kvinnelighet, før hun er toppleder, mens Kjell Inge Røkke bare er Røkke, sjefen, før man tenker på at han faktisk er mann.

Dette er et system reklamen bygger opp under. Reklamekvinnen innehar sjeldent noen egenskaper som gjør henne til noe som helst utenom kvinne. Dessverre er det slik at reklamen påvirker oss, og reklamekvinne har satt en standard for hvordan vi bør være, også fysisk.

Slutningen jeg trekker ut fra dette er at reklamen og andre medium har skapt et ideal som er så ettertraktet og uoppnåelig at folk blir syke av det. Problemet er imidlertid at den mest effektive måten å selge en leppestift på er å få kvinner til å føle seg ufullkommen uten, og litt bedre med. Nina Björk, svensk feminist, frilansjournalist og litteraturkritiker har på mange måter satt ord på bakgrunnen for at denne oppgaven skrives ut fra et kjønnsperspektiv.

Jeg siterer fra “Velkommen til maskeraden! Å være kvinnelig er å være denne maskeraden, dette bildet. Hva kvinnen ville vært uten dette, kan vi ikke vite, for hun blir først og fremst til når hun lærer seg kodene for kvinnelighet”.

I fikk vi lovfestet at det skal være likestilling mellom kjønnene. Samtidig kom det inn i markedsføringsloven at reklame ikke skal være kjønnsdiskriminerende, eller i strid med likeverdet mellom kjønnene. Dette er det overordnede prinsippet i loven, og i følge Forbrukerombudet, som har ansvaret for at loven overholdes, legges det spesielt vekt på hvordan kvinner fremstilles. Det er tre kriterier i markedsføringsloven § 1 annet ledd , men det er bare det første avsnittet om krenkende avbildning som er relevant for denne oppgaven.

Loven sier at det ikke er forbudt å avbilde nakne eller lett avkledde mennesker i reklame. Det er derimot ikke lov å redusere det ene kjønnet til et seksualobjekt uten menneskeverd, eller utnytte det ene kjønns kropp for å fremme salget av et produkt.

Ei heller kan man bruke kropp som blikkfang i reklame. Når jeg leser dette på Forskningsrådets hjemmesider ringer det noen bjeller. Det er, tilsynelatende, ikke lov å bruke kropp som blikkfang eller å redusere det ene kjønnet til et seksualobjekt. Jeg vil ikke diskutere lovens effekt, eller hvilke samfunnsmessige kriterier som ligger til grunn når en reklame vurderes i henhold til loven.

Det vil være en alt for omfattende diskusjon. Poenget med dette er rett og slett å vise hva loven sier, og det er at i teorien handler denne oppgaven om lovstridig reklame. I denne delen vil jeg ta for meg kvinner og reklame. Reklamebildet er som kjent fullt av kvinner.

Jeg skulle gjerne sagt kvinner i alle aldre, med alle hudfarger og i alle størrelser, men enhver med øynene i behold vil umiddelbart kunne fortelle meg at det ikke stemmer.

Reklamebildet er fullt av kvinner, men dessverre stort sett en type kvinner. Nemlig en pen, slank, vestlig kvinne. Dette er ikke bare tilfelle for reklame for skjønnhetsprodukter. Denne kvinnen finner vi i nesten alle typer reklame i en eller annen form. Enkelte ganger ser hun sunnere, friskere og mer naturlig ut enn andre ganger. Likevel er hun fullstendig uoppnåelig for de aller fleste av oss.

Hun er det vi kaller idealkvinnen, den vi aller ønsker å være i større eller mindre grad. Om man skal skylde på reklamen eller ikke, lar svært mange av dagens kvinner måten de ser ut avgjøre om de skal tillate seg selv å være lykkelige eller ikke.

At dette er en modningssak, og mest fremtredende i tenårene skal man ikke se bort fra. Likevel vil salget av “skjønnhetsfrem-mende” produkter vise at det ikke bare er tenåringene som står for den store mengden produkter som blir kjøpt. Dessuten fører kravet om ungdommelighet til at stadig flere legger seg under kniven for å fjerne de sporene alderdommen setter. Økningen i antallet plastiske operasjoner skyldes nok ikke bare drømmen om idealkvinnen, men også bedre økonomi.

At økonomien vår er så god som den er gjør også at vi har mulighet til å bruke penger på skjønnhetsprodukter, klær osv. Når vi vet at vi har mulighet til å forandre på utseendet vårt er det kanskje lettere å ønske å gjøre nettopp det.

Det dreier seg ikke bare om utseende, selv om det spilles mye på akkurat dette. Jeg har tidligere nevnt Coca Cola reklamen som spiller på ungdommelighet, fellesskap osv. I bunn og grunn spiller reklamen på vår usikkerhet, og det er kanskje her forskjellen er størst mellom kvinner og menn.

Det er langt flere reklamer som taler til kvinner på en ovenfra-og-ned måte. Dette dreier seg om usikkerhet. Brikkene i puslespillet passer sammen når vi tenker på at samtidig som kvinner er vant til å betrakte seg selv med en manns øyne, er det først og fremst mannen som fremstiller kvinnen i reklamen.

Når mannen fremstiller kvinnen som han gjør, og kvinnen ser seg selv med en manns øyne er det ikke rart følelsen av utilstrekkelighet dukker opp.

Tilbake til det jeg begynte på. Dersom reklamen klarer å skape usikkerhet skaper den også behov. Å kjøpe et produkt oppleves som en midlertidig nytelse, en slags kreativ prosess der man skaper seg selv i slik man vil være. I det man opplever seg selv som mangelfull forsøker man å kjøpe seg et ønsket image.

Hvorfor denne usikkerheten som fører til kjøp rammer kvinner i større grad enn menn, er ikke lett å svare på. Likevel er kanskje den mest innlysende grunnen at kvinner i vesten fremdeles er underlegne mannen. Fremdeles har menn de fleste lederjobber, høyest lønn, mest eiendom, og ikke minst er det menn som har mest innflytelse i media.

Disse faktorene og mange flere bidrar til at vi underbevisst opprettholder et system der kvinner vurderes som underlegne mannen. På grunn av dette er kvinner lettere å angripe. Noe forenklet kan man si at reklamen spiller på kvinners usikkerhet for å skape behov , mens den i større grad retter seg direkte mot mannens behov uten å gå omveien å spille på usikkerhet.

Det som kommer nå er noen egne betraktninger rundt idealkvinnen. Her vil jeg se på bruken av idealkvinnen, ikke bare i tradisjonell reklame, men i bilder generelt. Dette gjør jeg fordi jeg mener det er viktig at vi har en bevissthet rundt henne og den markedet vil ha henne til å være, uavhengig av om avsenderen er et firma som vil reklamere for en vare eller en fotograf som stiller ut vakre portretter.

Jeg har allerede forsøkt å kategorisere henne og forklare hvordan hun ser ut. Ung, slank, høy, vestlig lys hud og pen, etter vår målestokk. Hun kommer både i lys, mørk og rødhåret ugave, men hun har nesten utelukkende egenskapene nevnt ovenfor.

Det som kanskje er farligst med denne kvinnen i trykte reklamebilder er at vi kun ser henne slik fotografen viser henne. Vi ser henne kun endimensjonalt. Portrettere hun Madonna er hun Madonna, og da er det bare slik vi kjenner henne.

Idealkvinnen man møter i filmer har ikke bare denne ene grimasen, denne ene dimensjonen. Hun snakker, og som regel har hun også en karakter under det vakre ansiktet. Jeg vil ikke si mer om idealkvinnen i film, fordi det er alt for omfattende til å gå inn på her, men jeg vil bare poengtere at det er mye lettere å bli lurt av et bilde enn en film.

Dette kan oppfattes feil, så la meg prøve å forklare. Dersom 16 år gamle Pernille ser en film med Jennifer Lopez, vil hun kanskje etterpå ønske at hun var like pen og vellykket som henne. Hun vil prøve å kopiere hennes væremåte, noe som er mye lettere enn å kopiere Frk. Lopezs der hun ligger halvnaken med den faste, glatte, solbrune, sunne kroppen sin og halvåpen munn og reklamerer for en parfyme. Slik Lopez fremstilles på reklamebildet har hun bare en dimensjon, hun er for eksempel bare sexy, fordi hun reklamerer for den sexy parfymen sin.

I en film vil Lopez være noen, hun vil handle, snakke, vise ansiktsuttrykk og, i beste fall, vise hvordan hun ser ut mer eller mindre usminket, hvordan kroppen hennes ser ut når den beveger seg, hvordan magen legger seg i folder når hun bøyer seg fremover. Det er slike ting man ikke ser i et bilde, og som vil gi en illusjon av at Lopez er perfekt.

At hun alltid ser ut som hun gjør på reklamebildet. En av grunnene til at slike bilder har effekt på oss er at vi prøver å overføre dem til det virkelige liv. I hodene våre skaper vi oss om til kvinne på bildet, og kler henne utenpå oss selv. Drar man det riktig langt kan man til og med se det slik at vi gjemmer oss selv i ideen om Henne.

Slik ser vi oss selv som henne, i hverdagssituasjoner, slik vi kunne vært, men ikke er. Det er dette som skaper følelsen av å være mangelfull, og nettopp denne følelsen utnyttes som kjent til å skape behov som til syvende og sist fører til klingende mynt hos alle som kan tenkes å tjene noe på kvinners dårlige selvbilde.

Ergo er idealkvinnen en kunstig drøm, skapt og opprettholdt blant annet av motebransjen. Det er en grunn til at størrelsen på klær hos spesielle merker, for eksempel Miss Sixty, ikke tilsvarer størrelsene kjeder som Lindex opererer med. Miss Sixty forholder seg til en viss målgruppe, ikke definert ut fra alder, men ut fra kroppsfasong. Overstiger hoftene dine en viss størrelse vil ikke Miss Sixty at du skal gå i deres klær, fordi du ikke tilsvarer idealet som Miss Sixty vil forbindes med.

Det bør også nevnes at Miss Sixty er en av merkene som åpenbart bruker modeller med alvorlige spiseproblemer. Som et retorisk spørsmål kan man lure på hva en 16 år gammel normalt utseende jente tenker, når hun står i prøverommet med Miss Sixty buksa på seg, og slett ikke ser ut som den anorektiske modellen med de halvlukkede øynene og overdimensjonerte leppene på plakaten utenfor. Av kvinnene vi finner i reklamen kan de aller fleste puttes inn i kategorien “idealkvinne”.

Dette er imidlertid ikke noe nytt. Det som er litt interessant å se på er mangelen på fantasi i reklamebransjen. Nå vil man kanskje spørre hva i all verden dette har med saken å gjøre. La meg først og fremst vise noen bilder. Anna Nicole liggende Dette bildet kunne vært en reklame for undertøy. Det kunne også vært en reklame for hårfjerningsmidler. Eller kontaktformidling via nettet. Eller et tv program eller en film.

Egentlig kunne dette bildet vært brukt i reklame for nesten hva som helst. Define hårdame Dette kunne vært en reklame for hudkrem, sminke, klær, kontaktformidling, ansiktsløftning og så videre. Dette er imidlertid bakgrunnsbildet på Defines hjemmesider. For de uvitende kan jeg opplyse om at Define selger hårprodukter. Det som også er interessant å spørre seg i denne sammenheng er hvor man kunne byttet kvinnen ut med en mann.

Kan en mann reklamere like bra som en kvinne for et kjønnsnøytralt produkt, for eksempel en sjampo? Kvinner brukes som blikkfang.

0 thoughts on “Big porn nakne damer bilder

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *